Pankraton: Grekernes MMA

I følge den greske mytologien, ble Pankraton oppfunnet av Herkules og Theseus, da de brukte en kombinasjon av bryting og boksing i møte med sine motstandere. Slik som alle grenene i den antikke olympiaden, var pankraton, som betyr ‘alle krefter’, eller ‘all makt’, en del av datidens krigskunst. Under olympiadene, så viste de forskjellige greske byene hverandre, hvem som hadde de sterkeste og beste krigerne.

Navnet Pankraton, virker heller å ha vært en indikasjon av at dette var en kamp, hvor alt var tillat, mer enn at vi snakker om en ren stilretning. Derfor er denne idrettsgrenen m1874160.main_imageeget lik nåtidens MMA.

Ser man på hvilke teknikker som beskrives som del av idretten, blir dette meget tydelig. Det virker ikke å ha vært noen spesielle regler. Det var ikke lov å blende motstanderen, ved å pelle ut øyet hans, og det var ikke lov å bite, men det ser ut til å være rammen, bortsett fra, at man ikke skulle kveste hverandre mer enn det som var akseptabelt.

De åpne kategoriene av teknikker innen Pankraton, som vi kjenner til i dag, inkluderer de tre elementene, som vi også kjenner fra MMA. Slag, Spark og grep med låser, som også inkluderer kast. Det er lov å kvele motstanderen, og det er lov å bruke låser, som kan føre til alvorlige skader, som benbrudd, eller det å presse armen ut av skulderleddet.

Utgangsposisjonen, er den samme som i Konfu, eller Kravmaga. Man står mer eller mindre rett mot hverandre, som en mellomting, mellom det en bryter gjør, og det en bokser gjør. Hendene er delvis åpne, og armene er avslappet, men rekkes fremover, med åpne håndflater. Vekten holdes på det bakre benet, mens kroppen luter svakt fremover. Deretter, er alle mål åpne.

Innen moderne gjenskaping av sporten, da den ble olympisk gren, frem til 1904, var slag mot hodet ute, noe som gjorde det hele til en halvkontakt-sport

Leave a Reply